En ganske saa annerledes jul ja

Da er nye uker flydd avgaarde og ganske mye har skjedd. I forjulstiden slapp vi alt stress med julegaver og slikt, men istedenfor fikk vi andre ting aa stresse med. For det forste saa ble noen omraader i Uganda preget av Ebola-viruset som kan vaere ganske saa farlig. Dette trodde vi hadde kommet til Mbale saa noen folk gikk rundt med plastikkhansker, men det skulle vise seg aa vaere falsk alarm. Naar dette endelig hadde roet seg skulle det vise seg at visumet var i ferd med aa gaa ut og vi sto i fare for ikke aa komme ut av landet til jul. Dette var litt itrriterende ettersom vi hadde booket baade hotell og busser, men etter noen litt nervepirrende dager ordnet ting seg og vi kunne sette oss paa bussen til Nairobi. Her motte vi Team Kenya og sammen tok vi turen videre til Mombasa. Her gikk dagene med til aa baade, ligge paa flytemadrass paa sjoen og bli solbrent for saa aa flasse alt vekk igjen. Dette gjaldt selvfølgelig noen mer enn andre, men hva annet kan man fovente (Kristin og Maria) når man ligger timesvis ut å flyter på sjøen selv om man allerede har bli svidd dagen i forveien. Det ble ogsaa en del TV underholdning med en haug av filmer, serier og ikke minst indiske versjonen av idol og dansefeber. Paa julaften begynte vi som vanlig med noen timer ved bassengkanten før vi gikk inn og spiste Toro-grøt. Etter dette gikk vi en liten tur paa stranda, ogsaa gikk vi for aa pynte oss til den store kvelden. Paa menyen sto det taco, men vi hadde det likevel litt tradisjonelt med julemusikk, juleservietter og godteri.

Etter Mombasa sto Nairobi for tur, noe som endte opp med ikke aa bli helt som planlagt. Opptoyene rundt valget var nemlig igang saa noe av det forste vi saa naar vi naermet oss byen var royk fra brennende biler. Vi kunne derfor ikke overnatt den ene natta paa fokus/senteret som vi hadde planlagt og maatte dra rett til den norske skolen. Da satt Kristin og Margrethe som hadde ankommet byen tidligere innestengt paa Fokus senteret, men de ble heldigvis bragt ut morgenen etter saa de slapp og sitte der alene paa nyttaarsaften. Det er mange detaljer med disse dagene og situasjonen, men regner med alle de andre som oplevde skriver en del saa jeg velger aa avslutte her med aa si at vi Infield da ble flyttet til Uganda, saa vi ble evakuert ut.
Og selv om vi hele tiden var trygge der vi var, saa var det selvssagt vondt aa tenke paa alt som skjedde bare faa kilometer unna.