Kjoep Start-broed!

Foerst vil jeg bare si at dere maa kjoepe masse Start-broed! Litt av pengene fra hvert broed gaar nemlig til stadion som skal bygges til CRO laget her i Mbale. Og det trengs saa det er bare aa loepe aa kjoepe!

Etter aa ha tilbrakt nesten to uker i Mbale, fikk meg og Maria endelig mannet oss opp til aa teste ut boda boda-syklene. Til naa har vi takket fint nei og gladlig tatt beina ibruk hver oertende gang vi passerer boda-guttene daglig. Vi har nemlig fryktet det litt ettersom alle jentene bruker skjoert og sitter med begge beina paa same side. Og det ser ikke alltid like lett ut aa holde balansen naar det hompler som verst. Men paa tirsdag slo vi oss loes: vi var nemlig saapass vulgaere at vi tok paa oss bukser slik at vi kunne sitte paa guttemaaten, og lettere holde balansen. Men sjaafoerene var (hvertfall denne gangen) Ganske saa flinke, saa iblant kunne turen virklig nytes. Temperaturen var helt perfekt og naar vinden I tillegg blaaser i haaret kan det ikke bli bedre. Noe helt annet enn aa gaa aa steke I den varme morgensola mens gnagsaarene bare blir stoerre og stoerre. Saa da satt jeg der da… Vinker lit tog hilser til dem som roper mzungu, mens jeg niter det afrikanske landskapet. Utrolig klisje, men slik er det bare. Saa var vi fremme ved CRO hvor vi denne uka har hatt den store klappelekeuka. Si si my baby og En mann han dro til Kina har konstant blitt sunget. Og jeg har folelt meg Julie Andrews I Sound of Music, bare uten gitaren og barna med CRO t-skjorter istedenfor gardin-kjoler. Du der det kanskje for deg, og du ser riktig.

Denne uka har vi hatt besoek av Kristin og Margrethe som var paa business-tur til Mbale. De var en del med oss paa CRO, ogsaa var vi med dem litt paa CHRISC opplegg. Vi har ogsaa vaert paa Home Visits i slummen. Da besoekte vi hjemmene til noen CRO-barn for aa hoere hvordan de hadde det. Disse turene gjoeres av social workerne pa CRO flere ganger i uken for aa se at barna har det greit i fohold til mattilgang, om noen i familien er syke osv. Denne gangen hadde vi en gjen paa 20-30 unger hengende (bokstavelig talt) paa oss gjennom hele rundturen. Et sted satt vi oss ned og de sang og danset for oss. Dette er en ganske viktig del av livet deres, ettersom det nesten er den eneste tilhoerigheten de har igjen til sin gamle stamme og kultur som de har maatet flykte fra. Og dansinger er imponerende. Noen steder gaar det mest i hopping, mens noen har helt ekstreme hofte og skuldervrikk. Ungene paa CRO synes det er veldig goey naar meg og Maria proeve oss. Men tror egentlig at vi har underholdt flee enn bare ungene paa senteret naar vi har proevd oss. Kan ikke akkurat si at bevegelsene ligger saa veldig naturlig, saa jeg tror ikke dere skal forvente dere noe dansekurs naar dere kommer hjem akkurat.

Etter jobb igaar skulle vi ut for aa handle litt klaer. Kleskoden er nemlig litt annerledes her enn i Norge, saa skjoert og t-skjorter trengtes. Va passet paa aa gaa rett etter jobb, slik at strommen fortsatt var paa. Tidligere i uken fikk vi nemlig erfart at det ikke er saa lett aa handle klaer naar butikken er bekmoerk. Men naa var det lys og ikke noe problem. Det eneste som var litt kjedelig var at alle de andre fant klaer, mens jeg endte opp med ei tre-sleiv. Typisk meg, men vi trengte det faktisk (hvertfall litt), saa da var jeg straalende fornoeyd. Etter en svaert vellykket shoppingtur gikk vi paa resautant for aa spise vaar nye livrett, chapati og boenner (som faktisk er utrolig godt!). Du kan tro det eller ei, men kresne Lisbeth er alldeles ikke saa kresen lenger.