Bryllaup

Ettersom vi nå er godt uti desember og kun ei drøy uke til julaften ville det selvsagt vært mest naturlig at jeg hadde skrevet litt om juleforberedelser her nede. Men først synes jeg det var på tide å legge ut om noen brylluper vi har vært i her nede. Har egentlig skrevet det for lenge siden, så måtte bare få lagt det ut.

Etter å ha tilbragt to måneder her i Uganda har jeg allerede rukket å være i dobbelt så mange brylluper her enn jeg noen gang har vært i Norge (dvs. si to, men vi kunne vært i tre). Først ut var Erena sitt. Hun jobber på CRO, og noen uker før bryllupet ble vi invitert med på bryllupsmøte. Vi ble meget begeistret og trodde det som ville foregå var planlegging og organisering av bryllupet. Men når vi litt senere fikk utdelt hele budsjettet for bryllupet, skjønte vi at det kanskje ville bli litt annerledes enn hva vi først hadde tenkt. Og dette skulle vise seg og være sant. Et bryllupsmøte går nemlig ut på å finne kreative måter å tjene inn penger på, samt bitte litte grann organisering av veldedighetsarbeid på bryllupsdagen. Vi prøvde å tenke ut noen bra måter å tjene penger på, men hvordan kan man samle inn penger i et land hvor nesten ingen har noen penger? Vi vurderte vaffelsalg eller gateakrobatikk, men regent med at ikke så mange gadd å gi penger til noen hvite, så da meldte vi oss heller frivillig til å betale for brudens smykke og lommetørkle. Men på møtet var det også andre måter å få inn penger på. Det var kollekt og auksjoner på ulike gjenstander. Vi måtte også betale bøter hvis mobilen vår ringte, hvis vi ikke klappet når noen gav et bidrag, eller gikk ut av rommet under møtet. Det var litt vittig, men også litt rart ettersom bryllupet ikke var ferdig finansiert samme uka som den store dagen. Men bryllup er bryllup og her finnes det ikke noe som skal være halvveis. Kun en hel bygning på 8 kaker er godt nok, det samme er det med mat og stoler til 200-300 hundre personer (men hele gjesteantallet liger på mellom 500-1000). Hvis du bare er så mye som en bekjent av brudeparets grand-tante kan det virke som en fornærmelse mot de to hvis du ikke kommer i bryllupet. I tillegg kommer det også en del personer som bare kommer fordi de liker brylluper og fordi de får masse god mat.

Fra begynnelsen så vi veldig frem til dette bryllupet, men etter å ha deltatt på en 5-timers lang gaduation-ceremony uka før, fryktet vi det verste for hvor lenge et bryllup ville vare. Og det skulle vise seg at vil ble positivt overrasket. Selv om vi var flinke og kom tre kvarter for sent , måtte vi likevel sitte å vente halvannen time før det hele var i gang. Men i mellomtiden var det underholdning med sang, dans og brudegommens innmarsj.
Så var det reception som var fylt med litt mer taler, kakekutting , ny innmarsj av de nygifte (nå i nye antrekk), og gaveoverrekkelse. Så er det mat, så går vi. Maten er nemlig helt på slutten av bryllupet for hvis de har det før programmet er ferdig vil alle bare gå etter at de er forsynt.

Bruden og brudefølget hennes ankommer kirka


Som i Norge mater brudeparet hverandre med bryllupskaka

Innmars nr. 2 til reception. Og her er det ikke noe stiv gange som i Norge, men mer gynging/dansegåing (litt vanskelig å forklare merket jeg), veldig kult.

I alle brylluper i Afrika er det en haug av fotografer som går rundt å tar bilde av folk som de kan kjøpe etterpå. På disse bildene gjelder det å se minst mulig glad ut og i hvertfall ikke se i kameraet. I begynnelsen fikk vi ikke helt dette til...

...Men etter hvert kom oss veldig.