Øsende regn, pøsende regn

Regntiden er tilbake her i Uganda. Selv om den i år er litt ustabil på grunn av den globale oppvarmingen høljer det ofte ned som om noen stod og helte pøser med vann ned på oss, samtidig som tordenskrallene buldrer over oss og lynene gnistrer på himmelen. Støvet som ellers har fått benene våre til å se veldig brune ut fremtil kvelden kommer og vi dusjer og fargen forsvinner, blir samlet til søle som blir dratt nedover veien av de sterke vannstrømmene.
Regntid betyr også høysesong for flygemaurene. Om morgenen etter en regnfull natt kryr det av dem og det er vanskelig å unngå å få dem opp i ansiktet og håret. Akkurat som hvis man kommer oppi en svær myggsverm hjemme bare at disse er mye større og de finnes ikke bare i skogen, men overalt. På slike morgener kan man også se barn som graver små hull i marka som de sitter og roper nedi. Når de gjør dette kommer det flere flygemaur frem som de kan fange og spise. For noen (absolutt ikke alle) her nede er nemlig flygemaur veldig populært som snacks, de kan stekes eller bare spises rå.

Regnet kan både være til fordel og ulempe for en mzungu eller bare generelt for alle mennesker. Det kan være til fordel hvis du sitter på en restaurant og regnet hindrer deg i å gå ut. Da har du rett og slett ingent annet valg enn å bli inne, noe som gir deg god grunn til å bestille litt melke te og mandazi (en slags smultring) til dessert=) Episoder hvor det ikke kan være så positivt å være værfast er hvis du er ute og går når det plutselig begynner som verst og må bare løpe under nærmeste halvtak. Det er det også flere personer som har gjort som kanskje er veldig interessert i å snakke med deg, men som kanskje for deg ikke er så interessante og snakke med. Men så er det vanskelig å komme seg unna fordi regnet høljer ned og regntøy og paraplyer er kun er luksuseiendel velsig få har. Men stort sett liker jeg regnet og alt det kan føre med seg. Maten blir billigere fordi det får frukt og grønnsaker til å gro og vi kan kose oss inne med store kosegensere, te og film.

Regntiden var her da vi kom til Uganda, og på samme måte som den ønsket oss velkommen sier den nå farvel til oss. 7 mnd er gått og ubeskrivelig mye er sett, hørt og opplevd. Før jeg kom her hadde jeg knapt vært i en slum før, nå går jeg i Namatala slummen nesten hver dag. Noen ganger for å besøke venner, andre ganger for å kjøpe chapati eller bare fordi det er en snarvei. I Norge er temaer om demoner og heksekraft noe man sjeldent snakker om og svært svært sjeldent ser. Mange tror ikke engang på deres eksistens, men her er det vanlig å høre og også se mennesker som har demoner i seg og som trenger forbønn. På Hald husker jeg at noen av de internasjonale studentene kunne stokke kortene på en veldig rar måte og bruke ord jeg synes var upassende. F.eks istedenfor å bruke navnene til personer si: this one or that one, som om de var en ting. Eller istedenfor å si: ”She has two children”, ”She produced two children”, som om dama var en fabrikk. Nå er det jeg som er den som stokker kortene rart og måten jeg så på som rar på Hald, er normalen her nede. Jeg har også begynt å bruke helt samme uttrykk som i eksemplene overfor. Det finnes så utrolig mange kulturelle koder man ikke tenker over før man kommer til et annet land og ser at omtrent alt du gjør er annerledes. Til og med en så enkel ting som hvordan man vasker opp følte jeg jeg nesten trengte opplæring i her fordi måten man gjør det på er forskjellig. Meg og Maria har så ofte følt at folk ser på oss som skikkelig dumme her nede. Vi klarer ikke vaske ordentlig, grave i jorda ordentlig eller bare skrive et to tall riktig. Og selv om vi egentlig kan disse tingene så finnes det ulike koder på hvordan normalen er for disse tingene fra kultur til kultur. Og når noen kommer utenfra med annerledes ting, kan det være for lett for majoriteten og bare si at måten du gjør det på er feil eller teit. Men for personen det gjelder er det nettopp den måten som er vanlig og at andre skal kritisere noe du har gjort på samme måte hele livet, kan være frustrerende. Jeg skjønner så utrolig godt at folk fra andre land som kommer til Norge har problemer med å integrere seg. Spesielt når man har med sure, innelukkende og trangsynt nordmenn å gjøre. Jeg var heldig og kom til Uganda hvor alle folk jeg har møtt er kjempe hyggelige og interessert i å bli kjent med meg, men tror ikke det er det folk som kommer til Norge kan si. Vi har så sykt mange koder og det er veldig lett å se på oss selv som smartere enn dem som ikke er helt oppdatert på disse. Men de er bare vant med andre ting og hvis man hadde vært i deres hjemland ville man opplevd selv å bli fremmed og sett at de rare vanene du trodde var sære, faktisk er helt normale.

Ronald er en av de hardbarka afrikanerne som synes det er riktig så godt med litt flygemaur innimellom, nam nam.